Utdrag fra Sigurds dagbok på bjørnøya

Oppdatert: 30. juli 2018

DAG 24 - 22.07.2018


Den daffe stemninga ombord ble brutt da det plutselig dukka opp gigafjell i tåka. Nesten litt skremmende. Så vanvittig store og majestetiske! Det siste stykke hadde det blitt mer og mer fugleliv, og de trakk nordover. Ikke vanskelig å vite hvilken retning vi skulle. Vi nærma oss de gigantiske klippene og begynte å høre et svakt konstant sus i lufta. Suset hørtes mer og mer, og etterhvert viste det seg å være lyden av fugler.

Hvem sa det ikke finnes pingviner i Arktis? Foto: Sigurd Gautun / Natur og Ungdom

DAG 25 - 23.07.2018


Vi våkna alt for seint i Sørhavna. Tåken hadde lagt seg og det krydde av havhester som lå og plaska rundt båten vår. Det ble havregrøt og kokekaffe til frokosten. Jeg hev oppi en halv boks kokosmelk i grøten for å ta hensyn til den laktoseintolerante. Det viste seg å være suksess, men jeg fikk ikke smakt selv da jeg hadde laget altfor lite. Jeg måtte nøye meg med en skive nugatti i stedet, som var like greit. Etter frokost ble August sendt ut i tåka med gummibåt for å få lydopptak av fuglebråket fra veggene her i Sørhavna. Han var godt utstyrt med redningsvest, VHF, bluss og et shitload med filmutstyr. For å ikke miste han i tåka, brukte vi en gammel ankerline som tydeligvis ikke var lang nok, for han forsvant aldri. Vi kunne skimte den lille gummibåten omringet av nysgjerrige havhester. August lå tett oppi dem med vidvinkelen og knipsa i vei.

Close up av havhest i Sørhavna. Foto: August Gautun / Natur og Ungdom

Middagen ble satt i gang og vi durte nordover mot Bjørnøyas værstasjon. Vi prøvde flere ganger å få kontakt med dem på VHF, men vi nådde ikke frem. Tåken lå fortsatt tett over øya, så vi holdt god avstand fra land. Rett etter jeg tok over roret og Thor forsvant ned under dekk, begynte tåka å lette og klippene kom til syne. Etterhvert kunne jeg se strender. Fine lyse strender. Jeg så mer og mer av land og plutselig dukka det opp hus og radiomaster. Ikke før da fikk jeg opp de andre. Vi prøvde et forsøk til på VHFen og fikk hyggelig svar på at vi var velkomne.


Vi la oss på svai og rodde inn to turer med gummibåten. Jeg var førstemann til å ta på Bjørnøya, hvis det har noe å si. Audun var først til å gå i land. På værstasjonen som så ut som et høyfjellshotell, møtte vi Finn. Stemmer nok det de andre sa, at han var ræva på smalltalk. Men jeg likte typen. Rolig og hyggelig, bare ikke så pratsom. Han hadde tidligere jobbet i forsvaret, pensjonert seg tidlig og så vært her på Bjørnøya i hvert fall 14 sesonger. Finn tilbød oss kaffe og te. De hadde nok av sofaplass. TV og nett hadde de også. Virka som en trivelig plass. Sikkert litt ensomt, men trivelig.

Besøk på værstasjonen. Foto: Susanne Storaker / Natur og Ungdom

Audun hadde satt seg et "overett-merke" fra stuevinduet på båten for å se om ankeret drev mens vi var på besøk. Vi fikk en hurtig omvisning rundt på stasjonen. De hadde helikopterverksted, tresløyd, storkjøkken og to treningsrom full av alle mulige apparater og vekter. Til og med buldrevegg hadde de. For innsamling av meteorologiske data sendte de opp hydrogenballonger daglig. Derfor produserte de også egen hydrogen på stasjonen.


Foto: August Gautun / Natur og Ungdom


Ta kontakt

Epost:

ekspedisjonbarents@gmail.com

Kallesignal:

LA9327

MMSI:

257047880

  • Hvit YouTube Ikon
  • Hvit Instagram Ikon
  • Hvit Facebook Ikon
NU logo med rom.png